SIMEN. Studies of industry, environment and energy towards 2000

This paper describes an attempt to analyze the question of how to control air pollution, without hampering further economic growth. The analytical framework is a macroeconomic planning model, extended with a submodel for air pollution. Taxes on petroleum products for heating and transportation purposes are substantially increased, with the aim of stabilizing Norwegian emissions of CO2 and simultaneously decrease the emissions of SO2 and NOS . This policy change is analyzed under the restriction of balanced government budgets. The increase in revenue from the taxation of petroleum products, is counteracted by an equivalent reduction in taxes or wage income. On average this leaves production costs and competitiveness unchanged and contributes to a more efficient use of the labour force and energy

The role of human capital in structural change and growth in an open economy Innovative and absorptive capacity effects

publishedVersio

Ledelse av mangfold i politiet

Siden mangfoldsåret 2008 har politiet arbeidet med «Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten» (Politidirektoratet, 2008). Som den første sentrale strategiske plan i politiet som dekker hele mangfoldsbegrepet er hensikten å arbeide målrettet og systematisert. Strategien er å integrere mangfold som en naturlig del av den ordinære virksomheten. På vei inn i det siste året for mangfoldsplanens virketid vil vi i den artikkelen fokusere på kulturelt mangfold i politiet. For å gi noen innspill til ledelse av mangfold i politiet i praksis vil vi knytte en modell for akkulturasjon sammen med funn fra en undersøkelse av hvordan politistudenter med flerkulturell bakgrunn tilpasser seg studiemiljøet

On the appropriateness of research design: Intended and actual whistleblowing

The act of trying to stop wrongdoing goes way back in time (cf. Park et al. 2005; Vinten 1994). However, whistleblowing research is commonly depicted as related to civil and worker initiatives in the United States in the 1960s and 1970s (Bok 1981). In those times, one of the first efforts to create a body of research consisted of compilations of case stories of the experiences of whistleblowers (for instance, see Nader et al. 1972; Peters and Branch 1972). This period also included books and movies based on experiences from whole organizations and actual cases (for instance, see Anderson et al. 1980; Maas 1973). Later, theoretical papers and empirical research of the act of reporting wrongdoing at work became more common (Miceli and Near 1989; Parmerlee et al. 1982). While the first compiled versions of whistleblowing cases were important for getting attention to the topic, theoretical and empirical research was and is crucial to gaining systematic knowledge about whistleblowing at work. The act of whistleblowing is commonly defined as ‘the disclosure by organization members (former or current) of illegal, immoral or illegitimate practices under the control of their employers, to persons or organizations that may be able to effect action’ (Near and Miceli 1985: 5). Studying real-life whistleblowing is hard due to several factors. It is a sensitive topic, so gaining entry into organizations and ensuring participants that their anonymity will be kept can be challenging. Moreover, in quantitative research designs large samples are necessary to get sufficient numbers of silent observers and actual whistleblowers for statistical analysis

Energisubstitusjon, forurensninger og virkemidler

Utslipp til luft av gasser som karbondioksid (CO2), svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (N0x) er knyttet til forbrenning av fossile brensler som oljeprodukter, kull og gass. Et virkemiddel for å nå målsettinger om reduksjoner i utslipp er å legge avgifter på bruk av fossile brensler. For å studere effektene av miljøavgifter på bruken av fossile brensler er det nødvendig å ha makro- Okonomiske modeller som beskriver etterspørselen etter ulike energivarer og eventuelle substitusjonsmuligheter mellom dem og mot andre innsatsfaktorer, på en tilfredsstillende måte. Fossile brensler brukes både til mobile-, stasjonære- og prosessformål. Vi vil i denne artikkelen bare drOfte bruk av energivarer til stasjonære formål i norske husholdninger og produksjonssektorer. Utslipp av CO2 fra stasjonære kilder utgjorde i 1986 om lag 40 prosent av de totale CO2-utslippene (Naturressurser og Miljø (1989), tabell 10.7.). Bruk av oljeprodukter til stasjonære formål går i stor grad til oppvarming. Olje til oppvarming kan substitueres med elektrisk kraft som så lenge den produseres ved vannkraft, kan betraktes som en ren energikilde

The impact of public R&D support on firms’ patenting

We examine the impact of both R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting. Whereas direct subsidies are aimed at projects with low private and high social return, tax credits do not discriminate between projects or technologies. We find that both direct subsidies and tax credits have significant positive effects on patenting. However, the magnitude of the effects depend critically on the firms' pre-treatment characteristics. In particular, the statistically significant estimates are all related to firms with no patent applications prior to obtaining support. Moreover, we estimate that direct subsidies have triggered at least three times as many granted patents per NOK million of support compared to tax credits. Our results suggest that R&D support should be directed to promote innovations at the extensive margin, i.e. to firms with a high potential of becoming innovative rather than to firms with a record of being innovative. Moreover, as targeted subsidies generate more innovations, society would benefit from distributing more of the subsidies to priority areas.testpublishedVersio

Forskning og utvikling i næringslivet : politiske intensjoner og valg av virkemidler

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaOffentlig virkemiddelbruk for å øke den økonomiske veksten krever detaljert, tallfestet kjennskap til hvordan aktiviteter i bedriftene påvirker produktiviteten i og utenfor bedriftene selv. Denne analysen plasserer næringslivets forskning og utvikling (FoU) og offentlige virkemidler innenfor en makroøkonomisk modellramme som kan fange opp mange direkte og indirekte effekter på økonomisk vekst og velferd. Vi finner at politikk som lykkes i å stimulere eksporten i bedrifter som produserer høyteknologi, kan være fornuftig. Det gir samfunnsøkonomisk gevinst at deres FoU-investeringer øker. Samtidig fremmes kunnskapsflyten fra utlandet av økt handel. Dessuten vil eksport av høyteknologi erstatte tradisjonell industrieksport, som kaster relativt lite av seg i dagens system. Direkte FoU-støtte, som SkatteFUNN, er nesten like effektivt som mer direkte støtte til eksportrettet virksomhet. Det kan derfor være et godt virkemiddel i lys av at få eksportrettede virkemidler er tillatt

Er særskilt støtte til "månelandingen" på Mongstad effektiv politikk?

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaRegjeringens ”månelandingsprosjekt” innebærer at norske myndigheter gir særskilt støtte til forskning og utvikling av teknologier for karbonfangst og -lagring. I denne artikkelen drøfter vi om en slik selektiv virkemiddelbruk er effektiv forsknings- og utviklingspolitikk. Imperfeksjoner knyttet til markedene for forskning og utvikling av nye teknologier kan variere mellom forskjellige teknologiområder, og dermed gi grunnlag for ulik virkemiddelbruk. Både modenheten til et teknologiområde og forventning om fremtidig prisutvikling for en teknologi kan påvirke de ufullkommenhetene som er til stede i markedene. Imidlertid er det usikkert om disse effektene tilsier at forskning på teknologier for karbonfangst og -lagring bør støttes mer enn forskning på andre teknologier. Resultater fra simuleringsmodeller av norsk økonomi tyder på at det ikke bør drives selektiv støtte til forskning på teknologier for karbonfangst og -lagring på bekostning av annen teknologiutvikling

Politikk på politikk – derfor koster klimapolitikken

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken for ikke-kvotepliktig sektor. Kuttene kan gjennomføres billigst mulig ved å stille alle utslippskildene overfor samme utslippspris. Imidlertid oppstår en stor del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at utslippsprisen som må til på uheldig vis samspiller med andre skattepolitiske inngrep. Særlig har arbeidsbeskatningen og elbilstøtten stor innvirkning. Å kombinere økt utslippspris med reduksjon i arbeidsbeskatningen og elbilstøtten vil gjøre klimapolitikken mindre kostnadskrevende for samfunnet som helhet.publishedVersio

Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenheng

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold og har også negativ klimaeffekt. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av naturregnskap, som internasjonalt er omtalt som økosystemregnskap, er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.Naturregnskap ser økonomi, klima og naturgoder i sammenhengpublishedVersio